Da var avreisedagen kommet. Snart er jeg hjemme i Norge igjen! Det blir spennende å tilvenne seg til minus 68 grader og snø, I have some mixed feelings. 5 fly venter, og min skadede rygg gleder seg som en liten unge! Jeg utfordret sjebnen og hoppet fra 7-meteren på lørdag, noe ryggen sa nei takk til. Her kommer noen bilder fra de siste dagene, så blire vel en pause fra dessa bloggreiene frem til februar! God jul og gratulerer med dagen.Bikkja er Mr. Bob. En pussig hund.
Meksikansk romanse må'n ha.
Godteri, også kalt kreft, til frokost.
En kveld klarte vi å forville oss inn her, det endte opp med tegninger og flere frieri.
Tror ikke det er den mest turifiserte (eller kvinnebesøkende) baren.
Her ble resultatet av tegninga (som vi faktisk betalte latterlig mye penger for).
Det er mulig jeg ikke har ledd så godt på lenge.
ForbArma til venstre, Kristin i miden og meg (??) til høyre..
Ble liggende slik i 3 dager før avreise. Funfunfun!
Nissepiñata!
Kanskje like greit at jeg ikke kjøpte denne.
ååå den jæveln!
Jeg tar med meg mange nye stempel i passet!
Kongsberg er godt representert i Mexico.
Gjør seg klar til senga!
En hjemmekjær katt som hoppet oppi sengene våre etter vi hadde sovnet.
Vi leide oss sykler!
Tuller på hostellet da vettu.
Jeg har ikke ord, faktisk. KortArma, æ ælske dæ!
Det siste måltidet.
Kristin bidrar til nye opplevelser.
Her med blå- funksjon på kameraet.
Med turisme følger kleine bilder!
Ikke verst, damer!
Kristin og oppvArma dro på tur for å se mayaruiner mens jeg lå i senga og så filmer.
Kristin var meget oppgitt for at jeg ikke kunne være med.
Så dro de fra meg, da.
Nå sitter jeg igjen mutters alene med 5 fly i nærmeste fremtid og gange som en 84åring.
TAKK FOR AIILT, Latin- Amerika. Æ ælsk dæ!
